Praksisfellesskap - sammenlikning og refleksjoner

I forrige innlegg fortalte jeg om en ofte hektisk arbeidshverdag hos NIFU.  Forskernes arbeid preges nødvendigvis av utstrakt samarbeid i ulike prosjekter, og ofte har de knapt med tid til å sette seg ned ved skrivebordet i ro og mak for å arbeide individuelt.  Dette er en utfordring for de ansatte, fordi en essensiell del av NIFUs arbeid omhandler produksjon av rapporter og artikler.  Flere tiltak er derfor gjort for å kunne bidra til tilrettelegging for individuelt arbeid.  Forskere har stort sett en egen kontorplass hvor de kan lukke døren og arbeide i ro.  Det finnes også områder hvor det er åpent kontorlandskap, men her benyttes skillevegger til å gi en følelse av å ha et eget "arbeidsrom".  Et slikt arbeidsrom skapes videre i et av de mange praksisfellesskapene som finnes på instituttet.  Et par ganger i måneden holdes et av de store møterommene i NIFUs lokaler av til seansen de kaller "Shut up and Write".  Da kan ansatte benytte anledningen til å samles og hver for seg skrive i konsentrasjon og stillhet etter fastsatte intervaller.

I løpet av mitt første praksisopphold, fant jeg denne balansegangen mellom individuelt arbeid og samarbeid svært interessant, for instituttets mål for arbeid og resultater er sterkt tilknyttet begge. Jeg kikket derfor litt nærmere på de ansattes arbeidspraksiser og hvordan de arbeidet både alene og i fellesskap for kunnskapsutvikling.  Gjennom deres mange praksisfelleskap på arbeidsplassen, fikk jeg også mulighet til å intervjue en ansatt om nettopp dette. Dette kommer jeg tilbake til.

Så hva legges av betydning i begrepet praksisfellesskap? Lave og Wenger (1991)omtaler et slikt fellesskap som en gruppe mennesker med felles interesser som jevnlig møtes for å lære og forbedre egne prestasjoner med utgangspunkt i egne erfaringer og utvekslinger av disse med andre.  Slike fellesskap kan oppstå naturlig slik som daglig fagprat i lunsjen, eller det kan være tilrettelagte fellesskap slik som områdemøter hvor prosjekter gjennomgås og diskuteres.  Teorien om praksisfellesskap er grunnleggende sosiokulturell og fokuserer altså på at læring oppstår i interaksjon med andre i ulike kontekster eller modi og med ulik grad av formalitet.  Innad i slike praksisfellesskap kan kunnskap bevege seg i flere retninger og på tvers av erfaringsnivå.  En forskningsprofessor så vel som en seniorforsker eller forsker kan tilføre et praksisfellesskap mye god kunnskap for gjensidig læring. Det er et viktig poeng at læring basert på gjensidighet da kan bidra til konstruktive og robuste praksisfellesskap.

Under mitt praksisopphold hos NIFU opplevde jeg at det eksisterte et tydelig perspektiv på praksisfellesskap som støtte for gjensidig kunnskapsutvikling. Dette kunne sees i sammensetning av prosjektgrupper til hyppig arrangerte lunsjseminarer, ukentlige områdemøter eller praksisorienterte seminarer.  Mange av seminarene var frivillig og åpent for alle ansatte, mens møter slik som prosjekt- og områdemøter gikk jevnlig av stabelen til avtalte tidspunkt.  Det fantes dermed mange muligheter for kunnskapsutvikling i ulike praksisfellesskap og jeg oppfattet det som at det over tid var blitt  utviklet en markant kultur for å delta i slike fellesskap ? mye grunnet en sterk kantinekultur og møter som arrangeres tett opp mot lunsjtid!

Blant de praksisfellesskapene jeg fikk erfare, var blant annet en interessant seminarrekke om intervju som metode det jeg bemerket meg.  Her inngikk foredrag, praktisk utførelse og analyse i seminarene.  Seminarrekken var åpen for alle ansatte og deltakeres motiv for deltakelse bar da preg av interesse, ønske om eller behov for å lære mer om temaet.  Jeg var så heldig å få påvirke valg av tema for intervjuguide, noe som resulterte i et intervju om nettopp arbeidspraksiser og kunnskapsutvikling blant NIFU-ansatte.  Med et slikt metaperspektiv kan jeg vel også da si at jeg bidro til en kollektiv kunnskapsutvikling og bevisstgjøring over hva som var typiske eller fordelaktige arbeidsprosesser blant de ansatte som deltok i seminaret.

Til sammenlikning med praksisfellesskap i det veletablerte og godt fungerende forskningsinstituttet, vil jeg nå også kaste et blikk tilbake på praksisoppholdet som ligger ferskest i minnet.  Oppstartsbedriften EdTech Foundry arbeidet som jeg tidligere har nevnt med å utvikle læringsteknologi.  Når arbeidet bærer preg av kontinuerlig utvikling og endring, vil nødvendigvis arbeidspraksisene omkring dette tilpasses for at utvikling skal være synlig eller målbar.  Bedriften har tidligere møtt på utfordringer nettopp i dette feltet, da produktutvikling har beveget seg noe saktere enn optimalt.  Bedriften har derfor iverksatt nye arbeidspraksiser for å mer nøyaktig kunne følge med på utvikling og evaluere fremgang.

En typisk arbeidshverdag hos Edtech Foundry startet med hva de ansatte kalte ?Stand up?.  Dette var et morgenmøte hvor alle skulle reise seg og stå samlet omkring et agendasystem som var hengt opp på en av kontorets glassvegger.  Her skrev de ned korte punkter på post-it-lapper og hengte opp på veggen etter uke og dag.  I tur og orden gikk alle gjennom egne mål for dagen i henhold til egne og felles mål for arbeidsuken.  På denne måten vil det være enklere å kartlegge hvem som har behov for å samarbeide om oppgaver og det blir enklere å få oversikt over hva de ansatte arbeider med til ulike tider. Det viktigste ved denne praksisen er at de ansatte må reflektere over hva som er realistiske mål for eget arbeid og videreformidle dette til medarbeidere.  Jeg ble mildt sagt imponert over denne praksisen, for det var svært tydelig at de hadde klart å danne et praksisfellesskap som fungerte og som hadde blitt en løsning på deres tidligere utfordringer.  Som jeg har nevnt i tidligere innlegg, har de ansatte gjerne sterkt adskilte arbeidsoppgaver og disse møtene bidrar til å samle de mangefasetterte sidene ved arbeidet bedriften utfører.


Foruten stand-up-møtene som ble avholdt hver morgen, ble det også arrangert ukentlige styremøter og møter med BI Learning Lab.  De sistnevnte møtene ble et møtepunkt for det praktisk gjennomførbare og det pedagogisk teoretiske perspektivet.  Dette var interessante møter hvor begge parter bidro til gjensidig læring for å kunne videreutvikle læringsteknologien de samarbeider om.

Etter å nå ha gjennomført de to praksisperiodene i vår og i høst, sitter jeg igjen med to svært ulike opplevelser fra bedrifter som arbeider innenfor samme domene, men i hver sin ende av det.  EdTech Foundry produserer læringsteknologi og er praktisk orienterte, mens NIFU forsker på og evaluerer slik læringsteknologi, og har med det et teoretisk metaperspektiv på utforming og bruk av den.   Dette har gitt meg et helhetlig bilde over de prosesser som foregår omkring produksjon og testing av læringsteknologi.  De to praksisperiodenen har gitt meg mye, men kanskje viktigst av alt, har de gitt meg en forståelse for hva jeg kan og ønsker å arbeide videre med etter studiene.

 

#PED4580 #Praksis #Pedagogikk #Sammenlikning #Teori_Praksis #Refleksjon

Første runde av arbeidspraksis



Sist vår hoppet vi ut i arbeidslivet som pedagoger! Da var det tid for første praksisperiode, og jeg skulle prøve meg som både arbeidspendler og oppdragsforsker.  Jeg troppet opp hos Nordisk Institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (NIFU) og var vel egentlig svært usikker på hva jeg hadde av forventninger for de neste fem ukene. Hvilke forventninger ville NIFU ha til mitt arbeid? Hva skulle jeg arbeide med? Hvordan ville det bli å pendle hver dag mellom Fredrikstad og Oslo? Jeg ble tatt godt i mot av veilederen min, og ble raskt satt i arbeid i flere prosjekter.

NIFU er et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt som arbeider på oppdrag for både private og offentlige oppdragsgivere. Instituttet driver med forskning innen grunnopplæring, høyere utdanning, forskning og innovasjon i tillegg til statistikk og indikatorer.  Her produseres det også årlig statistikk og analyser om FoU (forskning og utvikling) og avlagte doktorgrader i Norden.

Så hva gjør en praksisstudent hos NIFU? Det viste seg at jeg ville arbeide litt på tvers av feltene grunnopplæring, høyere utdanning og forskning og innovasjon.  NIFU er pålagt å følge strenge regler for personvern og det begrenser en students muligheter til visse typer av arbeid i bedriften innenfor en begrenset tidsperiode.Det var likevel flere prosjekter jeg fikk arbeide med.Noen av dem gjaldt datainnsamling for evaluering av ulike læringsteknologier i undervisning eller gjennomgang og kategorisering av respondentsvar i en større spørreundersøkelse.  Arbeidet var svært orientert mot tekstproduksjon i forbindelse med intervjuer og observasjoner gjort i klasserom.

Til tross for at mange av mine oppgaver omhandlet tekstproduksjon, var arbeidshverdagen gjerne variert og til tider nokså hektisk.Kontorarbeid ved mitt midlertidige skrivebord ble ofte vekslet med observasjonsturer ut i feltet, intervjuer, møter eller seminarer. Dermed ble arbeidet stort sett utført i lag med flere ansatte ved instituttet.

Forskerne på NIFU arbeider svært ofte i prosjektgrupper hvor de innhenter data, analyserer og skriver artikler i fellesskap.  Prosjektgruppene er gjerne sammensatt av forskere med ulik forskningsansiennitet og med forskjellige erfaringer innenfor felles forskningsdomene. På denne måten vil kunnskap kunne overføres i flere retninger mellom forskere med kort og lang ansiennitet og på tvers av forskningserfaring.  Prosjektmedlemmene vil da kunne fungere som gjensidig kunnskapsstøtte for hverandre.  I løpet av min praksis på NIFU ble jeg svært fascinert over de arbeidspraksiser de ansatte benyttet og det ble naturlig for meg å se nærmere på hvilke ulike typer fellesskap som preget forskernes arbeid.  Var de seg bevisst over valg av arbeidsmetoder og synes de at disse praksisene bidro til egen kunnskapsutvikling?

Dette vil jeg fortelle mer om i neste innlegg. I tillegg vil jeg gjøre et forsøk på å sammenlikne arbeidspraksiser og fellesskap i de to ulike praksisbedriftene.

 

#PED4580 #Praksis #Pedagogikk #Sammenlikning #Refleksjon

& testing!



For det er det jeg holder på med for tiden.  Jeg tester ut hvordan chatboter kan bidra til aktivitet, interaksjon og læring blant studenter.

Den 24.oktober ble jeg en del av arbeidsstokken til oppstartsbedriften EdTech Foundry, noe jeg skal være frem til enden av november måned. EdTech Foundry er en oppstartsfabrikk som produserer læringsteknologi for og i samråd med ulike utdanningsinstitusjoner.  De arbeider nå med utvikling av en læringsplattform kalt Differ.  Dette er en digital læringsarena og meldingsapplikasjon som skal kunne erstatte typiske LMS-er (Learning Management Systems) og som skal kunne lette kommunikasjon mellom studenter og mellom studenter og utdanningsinstitusjon.  Bruk av chatboter som informasjonskilder og deltakere i interaksjon er en viktig del av dette.  Det er flere interessenter i både inn- og utland som gjerne vil ta Differ i bruk.  Blant annet utvikler EdTech Foundry i samråd med handelshøyskolen BI Learning Lab (BIs kompetansesenter for bruk av læring og IKT i undervisning) læringsarenaen for bruk blant høyskolens studenter.  

EdTech Foundry er en liten bedrift med høyt tempo og en arbeidsstab på seks faste ansatte.  De ansatte har sterkt adskilte arbeidsoppgaver innen programmering, design, drift og utvikling, men hver og en er avhengig av kollegenes arbeidsfremgang for selv å kunne bidra til produktutvikling.  Dette krever at de ansatte er sterkt bevisste over egne og felles mål for arbeid i tillegg til at de er innstilt på å nå disse målene til fastsatte frister. Bedriftens tilholdssted er på handelshøyskolen BI i Nydalen hvor de sitter i et åpent kontorlandskap i tett tilknytning til BI Learning Lab. Her sitter nå også jeg og arbeider med min spesifikke arbeidsoppgave. Jeg utgir meg for å være en chatbot som gjennom kommunikasjon med BI-studenter i meldingsapplikasjonen Slack, skal kunne bidra til studentaktivitet, interaksjon og læring.  Dette er ikke så enkelt som det høres ut til å være, men i går fikk jeg napp!


Etter flere dager med testing ble det endelig bevist at det eksisterer liv på Slack!  Hva er det som motiverer studenter til å delta i diskusjon, gi en "tommel opp", eller spørre en medstudent om råd i et virtuelt rom som Slack?  Og hva skal til for at en student skal interagere med en robot? Dette har folkene i EdTech Foundry lurt på siden de startet opp.  De har tatt utgangspunkt i Nir Eyals praksisorienterte modell for hvordan å skape vanedannende produkter. Modellen kalles "Hooked" og omhandler hvordan ytre motivasjonsfaktorer kan trigges og videre fungere som døråpnere for vaner og indre motivasjon.  Modellen kan for eksempel sees i sammenheng med Csikszentmihalyi & Hermanson(1995) og hvordan en kan skape indre motivasjon for å lære, riktignok i en museumssituasjon. Motivasjon for å lære oppstår når læringen er spontan som ved lek eller spill, og det er da om å gjøre å skape en spontan interesse ved å lage koblinger mellom budskap og studentenes liv og interesser - situasjonelle så vel som individuelle.  Dette skal en chatbot kunne benyttes til å gjøre.

Å kunne trigge studenters interesse og bidra til å skape aktivitet i et virtuelt rom innebærer ikke nødvendigvis utstrakt interaksjon eller læring. Bruk av emojis er ene og alene ikke nok interaksjon om studentene skal få et utbytte av det. Furberg(2009) fremhever at veiledning og tilbakemelding til studenter fordelaktig bør utformes for å skape refleksjon. Dette fordi refleksjon kan bidra til personifisering av tema og videre til dypere læring. Det er også et poeng at en chatbots deltakelse i studentinteraksjon bør være formulert generisk og være rettet mot prosesser fremfor innhold. Ved å fjerne fokus fra hva som er rett og galt, åpner en opp for deltakelse som i mindre grad bærer preg av institusjonelle praksiser slik som testing og vurdering.  Studenten vil med det få mer autonomi til å selv velge hvor i innholdet han eller hun ønsker å gjøre et dypdykk basert på egne interesser.

I et virtuelt læringsrom hvor det er få studenter som i det hele tatt viser sin eksistens, blir dette en utfordring å få til.  For hvordan går en frem fra å ha skapt interesse og kanskje refleksjon hos den enkelte student til å få flere studenter til å delta i diskusjon?Hva får studentene igjen for deltakelse? Respons? Neppe.  Jeg har et stykke arbeid igjen...

 

I neste innlegg vil jeg fortelle om mine erfaringer fra første runde av arbeidspraksis. 

 

#PED4580 #Pedagogikk #Sammelikning #Kritiskrefleksjon #Teori_praksis #Arbeidspraksis

 

Testing, testing...

Velkommen skal du være til min blogg!

Her vil det i de kommende dager og uker reflekteres over min arbeidspraksis.  Som del av masterutdanningen skal jeg gjennomføre to perioder à fem uker i arbeid.  Jeg har allerede gjennomført én periode ved forskningsinstituttet NIFU, og er nå en uke ut i andre praksisperiode. Denne gangen arbeider jeg i oppstartsbedriften EdTech Foundry.

I de kommende innleggene vil jeg presentere de to bedriftene nærmere. I tillegg vil jeg fortelle om mine arbeidsoppgaver og refleksjoner omkring arbeidet i de to bedriftene.

 

#PED4580 #Praksis #UiO #Pedagogikk

Les mer i arkivet » November 2016
IDA

IDA

28, Fredrikstad

Mitt navn er Ida og jeg er student ved Universitet i Oslo. Her studerer jeg pedagogikk ved det IKT-orienterte studieprogrammet Kommunikasjon, design og læring. Denne bloggen skal gi et innblikk i en masterstudents hverdag og arbeidspraksis. God lesning!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits